Når ord ikke strekker til

Tragedien på Utøya og Regjeringskvartalet har rammet oss alle på ulike måter.  Ord strekker ikke til for å beskrive denne ufattelige katastrofen.  Likevel er vi avhengige av og trenger å sette ord på tankene og følelsene vi går med.  Muligheten igår til å gjøre noe konkret gjennom blomster og lys var på mange måter en befrielse for min del - endelig fikk jeg være med på å gjøre noe - ikke kun å ta imot nyhetssendinger om alt det grusomme som mange har blitt direkte truffet av.  I kirka på søndag fikk jeg også muligheten til å være med i forbønnshandlingen for alle de som er rammet.  Dette er bønnen som jeg ber av hele mitt hjerte; Himmelske Far! Hold din hånd over barn, ektefeller, foreldre og søsken, over familie, venner og andre som står de omkomne særlig nær og som nå tynges av sorg.  Til deg kommer vi med våre tårer og vår bekymring, med vår fortvilelse over det gåtefulle.  Vær oss nær når vi skal møte dagene som kommer. Herre, hør vår bønn!