Til ungdommen

Forrige uke tilbrakte jeg noen dager sammen med politiske kollegaer fra Hviterussland.  Unge, voksne og eldre som er engasjerte på sine hjemplasser i politisk arbeid for BCD - Hviterusslands kristen-demokratiske parti. 
De forteller om en hverdag med trakassering fra styresmaktene.  Om møteplasser der stolene ble tatt ut for å gi mindre plass til de fremmøtte.  Om innsamling av gaver til barnehjem som ikke ble tatt imot av redsel for konsekvensene av å ta imot fra private velgjørere som kanskje også hadde en politisk agenda.  Om sønner som ble sendt i arbeidsleir og om ungdommer som ble sendt i fengsel etter å ha deltatt i fredelige demonstrasjoner.  Vi møtte ungdom som inviterte til demonstrasjoner via Facebook og som samlet hundrevis og tusenvis over hele landet.  De gikk smilende gjennom gatene, men startet etterhvert å klappe.  Siden det var vanskelig for politiet å finne ut hvor klappingen startet, så tok de likegodt med seg så mange de kunne.  Vi så bilder av ungdom som satte opp det egentlige flagget til Hviterussland - i rødt og hvitt - over hele byen i protest mot dagens styresmakter. 
Nå forbereder de seg til neste valg, men de får ikke formidle sitt budskap før en måned før selve valgdagen.  Ved forrige valg ble alle motkandidater til den sittende presidenten sendt i fengsel. Utsiktene til dette valget ser heller ikke gode ut, men de gir ikke opp.  Kampviljen var både synbar og hørbar - ikke minst fra ungdommene.  For et ungdommelig mot! 
I møte med de unge hviterusserne gikk tankene mine tilbake til våre egne ungdommer og ikke minst ungdommene i AUF som var på Utøya.  De var samlet for å lære mer om vårt demokrati og for å motivere hverandre for å stå opp for egne meninger og standpunkt.  Dette engasjementet kostet mange av dem livet. 
I dagene som har gått siden dette hendte har iveren og engasjementet for å stå opp for de verdiene som er så viktige for oss i Norge bare blitt enda sterkere.  Det gir et utrolig godt håp for at vi også i framtiden vil ha mennesker som står opp for det de tror på uansett hva det måtte koste. 
Jeg er stolt av å være norsk og utrolig takknemlig for å være politiker i dette flotte landet.

Når ord ikke strekker til

Tragedien på Utøya og Regjeringskvartalet har rammet oss alle på ulike måter.  Ord strekker ikke til for å beskrive denne ufattelige katastrofen.  Likevel er vi avhengige av og trenger å sette ord på tankene og følelsene vi går med.  Muligheten igår til å gjøre noe konkret gjennom blomster og lys var på mange måter en befrielse for min del - endelig fikk jeg være med på å gjøre noe - ikke kun å ta imot nyhetssendinger om alt det grusomme som mange har blitt direkte truffet av.  I kirka på søndag fikk jeg også muligheten til å være med i forbønnshandlingen for alle de som er rammet.  Dette er bønnen som jeg ber av hele mitt hjerte; Himmelske Far! Hold din hånd over barn, ektefeller, foreldre og søsken, over familie, venner og andre som står de omkomne særlig nær og som nå tynges av sorg.  Til deg kommer vi med våre tårer og vår bekymring, med vår fortvilelse over det gåtefulle.  Vær oss nær når vi skal møte dagene som kommer. Herre, hør vår bønn!

Tilbake fra ferie

Selv om ferien ikke er over ennå for min del, så er årets ferietur avsluttet.  I motsetning til nesten alle andre sommerferier, har vi iår feriert "alene", dvs. kun oss 4.  Ungene var veldig skeptiske da vi dro avgårde.  Deres motto er; Jo flere vi er sammen, jo kjekkere blir det.  Jeg er jo ikke uenig i det - vi har hatt utrolig mange kjekke ferier med gode venner.  Selv om årets tur gjorde godt for samholdet i vår lille familie, så håper jeg det blir ferier i framtiden der også vennskap kan pleies.  Det er noe spesielt med å være sammen i flere dager, ja kanskje uker.  Selvfølgelig på godt og vond, men mest på godt. 

Her er et par av bildene fra turen vår som omfattet Køln, Dresden og Berlin i Tyskland og Praha i Tsjekkia.  Med unntak av Dresden så har vi vært i alle byene fra før, men det gjør ingenting å komme tilbake til steder du har gode minner fra og som har gjort inntrykk.  Dette gjelder ikke minst Berlin.  Restene etter muren gjør fremdeles inntrykk.  Museumsbesøk med bilder og historier om enkeltmennesker i Tyskland helt tilbake til 1933 og fram til muren falt ble et sterkt møte for oss alle. 

Et litt artig ferieminne som vi tar med oss fra Berlin var "Trabant Safari."  Vi følte oss som en attaksjon selv da vi kjørte i kolonne av Trabanter gjennom Berlins gater.  Overgangen fra nesten ny Mercedes til Trabant var stor - ikke minst for Svein som nesten fikk knærne opp til ørene mens hans kjørte (i Trabanten..).  Guiden som kjørte først gjorde sine instruksjoner via radiokanalene i bilene og fortalte masse fra Berlins historie og ikke minst Trabantens - som folk i tidligere DDR måtte stå på venteliste i 15 år for å få.  Nå var det en positiv attraksjon som folk langs veien vinket og lo til mens fotoapparatene gikk.  Vi følte virkelig at vi var en del av en Berlins attraksjoner:-)

 

Tenker på

Hva tenker du på? Det er det store spørsmålet på Facebook. Mange gode tanker "legges ut" og deles med mange. Idag har jeg så mange tanker at det blir for mye å skrive i en enkel setning. Da er det kjekt å ha en blogg! Hadde ikke trodd det skulle bli så kjekt å blogge :) og jammen er det noen som leser den også :))
Først av alt tenker jeg at jeg er utrolig glad for familien min. Idag har vi hatt besøk av mamma og pappa, svigermor og svigerfar. Kjekt å få gi litt tilbake for all den hjelp jeg får i løpet av uka. Godt å være sammen og kjenne tilhørigheten til hverandre.
Ellers så tenker jeg allerede nå på neste uke med gruppemøte og fylkesting tre dager til ende i Haugesund. Det blir mange saker å forberede og viktige saker å diskutere og bli enige om. Håper det blir gode debatter med god drøs i pausene:) og ikke altfor mange politiske slag ;)
Sist men ikke minst så er jeg spent på høstens valg og valgkampen som ligger foran meg. Det blir en utrolig spennende sommer og høst. Glad for å få være en del av dette :)) Heia KrF!

Med fylkestingsgruppa til Stortinget

Fylkestingsgruppa til KrF har hatt to kjekke og interessante dager i møte med noen av KrFs Stortingspolitikere med vår egen Dagfinn Høybråten i spissen. 
Omvisning og møte i Stortinget igår der vi møtte Øyvind Haabrekke og Kjell Ingolf Ropstad.  Førstnevnte mye framme i media denne uken for å argumentere for makstid for barna i barnehagen.  Her er det ulike meninger innad i KrF ;-)  Kjell Ingolf hadde bl.a. en grundig innføring i pensjonsreformen.  Vanskelig å gjenta det på en blogg ;-)
Idag har vi vært hjemme hos Dagfinn og hans kone Jorunn på Nesodden.  Det var en stor opplevelse.  Her møtte vi virkelig Rogalands 1. kandidat "på privaten".  Nydelig servering med rømmegrøt og spekemat, hjemmelaget saft, jordbær og nystekt kringle og kaffi.  Utrolig kjekt å få være i lag og kjenne fellesskapet vi har som fylkestingsgruppe og som gruppe sammen med vår egen Dagfinn.
Tusen takk for en flott dag til Dagfinn og Jorunn :-)

Dagfinn og Jorunn i nye kofter fra Gjesdal og Rogaland

Politiske hverdagsdilemmaer

Idag er det møte i Opplæringsutvalget i fylkeskommunen.  Blant de viktigste sakene er behandlingen av skolebruksplanen.  Her prioriterer vi større og mindre investeringer i skolebyggene som vi har ansvaret for - 31 totalt i fylket vårt. 

Det har over flere år blitt satset mye på gode og funksjonelle skolebygg, med Vågen, Bergeland, Jåttå og Karmsund som de nyeste. Noen av skolene våre begynner å bli "gamle" i den forstand at det trengs ekstra vedlikehold og større ombygginger.  Det omfatter både Haugaland, Øksnevad og Åkrehamn.  Utfordringen er om vi klarer å imøtekomme alle de behov som faktisk finnes.  Vi har samtidig gitt oss selv en utfordring gjennom vedtaket om å gjøre om to skoler til en; Time og Bryne videregående skoler.  Politikk handler om å prioritere - så også i denne saken.  Når vi har valgt å prioritere ny videregående skole på Bryne, så kan det bety at vi har prioritert bort andre.  Dette valget står KrF sammen med H og Frp om.  Andre partier har en annen oppfatning av hva som bør prioriteres.  Slik er det i politikken og sånn er det i fylkeskommunen som så mange andre steder. 

Oppi alt dette av prioriteringer så er jeg opptatt av at det skal være mulig å gjennomføre viktige satsinger på skolene i distriktene - også i Dalane.  I tildeling av midler iår så blir det nå endelig satt av midler til oppgradering av elektroavdelingen.  Flott at skolen selv har opparbeidet seg overskudd til å legge midler inn i en oppgradering av kantina som har vært på ønskelista fra skolen over lengre tid.  Jeg har heller ikke gitt opp muligheten for at skolen skal få til bedre lokaler til kroppsøving.  Det må kunne la seg gjennomføre innenfor en realistisk kostnadsramme. 

En flotte dag

Det blei en flotte 17. mai.  Sol og vind og nesten ikkje regn.  Forventningene mine til 17. mai når det gjelder været er ikke så store, så bare me får opphold under barnetoget så er jeg i grunnen fornøyd.  Når det så i tillegg også blir opphold i Borgertoget - ja, da er det over all forventning! 
Jeg er veldig glad i 17. mai.  Synes dagen blir viktigere jo eldre jeg blir.  Vi feirer fred og frihet.  Det eneste som kan minne om krig er salutten fra Kontrari .. og våre nye landsmenn som ihvertfall får meg til å tenke på at for mange av dem så er krig og urett ikke så veldig langt borte.  

Utrolig glad for å få bo i Norge og i Eigersund - føler både takknemlighet og stolthet over at akkurat jeg får bo i dette fantastiske landet.